Ta-da!

Vi satte vi oss ned på trappa, ga hverandre en high-five og et “godt jobba!”

Vi har trillet inn på trappa litt utenfor Gøteborg og eventyret Bilbao-Gøteborg er over.

Det tok oss 19 dager, 17 ispauser og minst 20 øl.Vi har gått igjennom to flasker solkrem, en boks chamois krem, x-antall pakker med Resorb Sport og et par runder med repair creme.

På med velfortjente sokker og så har vi jaggu åpnet en flaske Champagne.

Totaldistanse: 2721km

Gj.snitt syklet per dag: 143,21km

Kuleste land: Nederland

Kjipeste etappe: Sør i Belgia (vi får frysninger av å tenke på den etappen)

Valget av sykler er vi svært fornøyde med. Ola har syklet på en Santa Cruz Stigmata Cyclocross og jeg på en Salsa Warbird Gravelracer. Ingen vonde rygger, veldig lite slitasje. Begge er skjønt enige om at skivebremser er meget godt og at de har reddet oss ut av 4 situasjoner som ellers kunne gått riktig ille.
Vi har kjørt på Continental Grand Prix 4 season 32mm dekk som mildt sagt har tålt juling og vært et meget godt valg. Turen har bydd på et helt vanvittig spenn av underlag. Grus, traktorvei, jorder, betongplater, steinheller, brostein, anabole borstein, asfalt i alle former og kvaliteter. Dekkene har holdt!

Det har også to stk kropper. Vi valgte å kjøre turen med landeveisko og pedaler, noe vi er superglade for nå. Bred plattform og sko som ikke svikter i tråkket har vært superdigg.

Takk til produsenter av chamois og reparasjonskrem. Begge overfor har vært behjelpelige på å holde oss unna sår hud! Det har også Assos toppmodell sykkelbukse vært behjelpelig med. Heldigvis!

Vi har også funnet ut at man absolutt ikke kan eller bør sykle uten gode sportsbriller selv om det gir helt idiotiske bandittskiller. Oljegrus, greiner og fluer..Det hadde bare ikke vært artig uten briller.

Ellers..Revelate rammebag er å anbefale (takk for tipset Jaran) og Zefal toptube bag og salveske har fungert helt upåklagelig (takk Veronika). Vi har pakket vanntett, men revelate veskene tålte faktisk å bli høytrykkspylt da vi var desperate etter et bad i kumøkk..

Dette er alt man trenger for 19 dager(+sykkelbukse og sportsbriller):

Ola har omtrentlig lik pakning og vi har ikke manglet noe. Lett sekk på rygg med vann og “vakumpakkede” klær i vanntett pose..Eneste man går lei av et å vaske tøy…

Altså:

Regn/vindjakke – Regn knikkers – 2 sykkeltrøyer – sykkelbukse – 3 par sokker – 2 par hansker – penskjorte – bukse som funker til alt – Turntøfler med ekstra såler som casual sko – 3/4 ermet ulltrøye – vindvest – sportsbriller – undertøysskift

Ladere – multiverktøy – pumpe – lommekniv – dekkspak – reservedeler til bremser og gir – kamera – kortstokk – chamois creme – reparasjonskrem – førstehjelp – antibak – slanger – tannkrem/ tannbørste – solkrem – vaskemiddel – toalettpapir – penger – mobil og pass..

Hvis noen lurer på et lignende eventyr sier vi…

GJØR DET!

Farlig forbikjøring

Aarhus –  Løgten – Rønde – Kolind – Grenå – Båt – Varberg

Dagen før dagen vi faktisk kommer inn på trappa i Gøteborg har vi entret Sverige. En kort dag på sykkel, båt og spahotell før morgendagens siste 10 mil.

Det var forsåvidt greie 6,5 mil, men for å komme unna lange, kjipe asfaltstrekker tok vi inn på mindre vei. Mindre vei har erfaringsmessig vært tryggere, men denne gangen ble vi altså passert med mindre og mindre avstand, helt til en POLITIBIL holdt på å sneie pedalen til Ola i den farligste forbikjøringen hittil.

Phew.. det gjenstår en etappe og så er vi home safe fra gærne bilister som bare har blitt galere og galere etter at vi syklet ut av Nederland og fortsatte nordover.

Det er så underlig at vårt liv ikke skal være verdt mer enn 40 sekunder for en bilist, men det er altså noe å gruble på en annen dag.

I stedet legger jeg opp et bilde av sykkel og total pakning. Olas setup er lik.

Rett rundt 3 kg, og har fungert lytefritt hele turen. Mer om utstyr kommer i morgen.

Selv med en punktering og en stopp for påfyll av is kom vi fram til Grenå i tide til å hoppe på planlagt ferge over til Varberg.

Ny øl…

Enkel eksistens i fire timer og så ankomst i Varberg..

Innsjekk og middag på Varberg hotell og opplading til morgendagens etappe.

Det har liksom ikke helt gått opp for oss at vi var i Spania for litt over to uker siden…

Eh.. ja. Hm…

Klorbleket Batman

I dag var vi seige i starten, men det gikk nokså raskt fram til kl.14..

Da passerte vi en gradestokk som viste at det var 30 grader, ikke en sky og ikke en skygge. 8mil inn i dagen trillet vi stille inn i Veijle og fant oss hver vår gigantiske iskaffe på Madam Blå kafé.

Danmark har bedre kvalitet på sykkelveiene sine, men den som sier at Danmark er flatt kan ta seg en gigantisk dansk bolle(eller valgfritt wienerbrød).

Høydeforskjellene er ikke radikale, men de er seiiiige. Litt som en ekstremt slak og familievennlig berg&dal-bane. Laaaange oppoverbakker som er akkurat bratte nok til å få melkesyre når man ønsker å holde tempo og slaaaake nedoverbakker som ikke er bratte nok til å gi spesielt mye hvile eller fart. Man ender opp med å tråkke seg helt i senk om man ikke holder seg selv i nakken..

Når vi i tillegg bestemte oss for å riste av en kar som tenkte han skulle snike seg med toget vårt, så fikk vi virkelig kjørt oss. Han var på treningstur og hang liksom tilfeldig på oss opp en bakke. Han kom snikende som et klengete ullteppe uten å hilse på..og det liker vi ikke… På signalet “ja!” rett før en bakketopp ekploderte vi i et rykk. Vi satte i å veksle på å dra i front og lå limt på linje for å parkere duden.. barnslig? Ja, definitivt, men å parkere karer som er på lokal treningstur og i teamklær er litt festlig når vi har syklet fra Spania.

Vi ble faktisk så ivrige på å riste han av og så fornøyde med å ha klart det at vi kjørte en kilometer feil..men men.. Vi stod nå der og glisa til hverandre og vi så ikke mer til ullteppet. Hah!

Vi er akkurat ferdig med dag 17 på sykkel på rad.  Vi endte på 15,7 mil og det går egentlig ganske så bra. Begge er ved godt mot, i godt skikk og ganske så tilpasset det å sitte lange dager på sykkel.

Hender og håndflater er herdet. Ingen av oss har merket annet enn at dagen med de fordømte brosteinene og de elendige veiene sør i Belgia ga oss en litt mer støl og vond start dagen etterpå.

Sulten og tørst hele tiden, med solskiller på armer, bein og rundt øynene som gjør at vi begge ser ut som en form for klorbleket Batman. Det er riktig lækkert!(sp50 er tydeligvis ikke helt nok)

I kveld har vi havnet på DBU Hotell. Det vil si at Dansk Boldspill Union har et trenings- og overnattingssted for fotballspillere som de leier ut til lag og foreninger og også til privatpersoner på Hotels.com.

Så nå har vi et gigasvært overnattingssted for oss selv med fuzzballspill, vaskeri og kjøkken..og sannelig, i forballens ånd, et kjøleskap med øl i 😉 Skål!

Dagens rute: Åbenraa – Haderslev – Kolding – Veijle – Horsens – Skanderborg – Aarhus

Essensen av ku

Tysk kulturlandskap er ikke så spennende. Det er ikke veiene nord i Tyskland heller. Åker uten utsikt, vegger av maisplanter og hekk.

I går var det den store helktrimmerdagen, i dag den store kostedagen. I alle småbygder gikk folk enten foran eller bak en kost. Variert teknikk, variert suksess, men de gjør en voldsom innsats, det skal de ha. De bygdene vi passerte var notorisk velstelte, men alt druknet i essensen av ku.. Midt i gjødseltida her og er man anpusten så får man jo virkelig glede av å trekke dunstene godt inn. Hva vi husker fra Tyskland? Murstein, essensen av ku..og åkere..

Vi hadde gått gørrlei av åkere da vi fikk øye på enn innhegning med en uvant staselig hest. Køl svart, blånkpolert og rak i nakken stod den der og kikket litt på oss og så var det som om den skjønte at vi var lei av lite underholdning, for den bestemte seg plutselig for å vise oss hvilken type hest den var.

Den satte i dans bortover og skiftet dansesteg fire-fem ganger og det var som om den stolt kneiset med nakken og sprudlet -Jeg er dressurhest må vite!!

Og så bråstoppet den og stod pal i ro. Like staselig..

-Nok show, videre med dere!

Etter hesten løsnet det litt og skog/hekk/åker ble stadig mer glissent og så var vi der, framme ved Nord-Ostsee Kanal, kanalen som forbinder Østersjøen og Nordsjøen.

Stilig! Vi tok ferge over selv om vi ikke måtte og fortsatte turen på andre siden!

Nye lange strekker med vei. Tyskere liker sine rette strekker og med mye motvind fikk vi jobbet godt for meterne. En liten pause eller tre, og en bråstopp for å ta bilde av en kreativ bondes varianter av Minions!

Flere rettstrekker. Enda flere rettstrekker og så tippet vi ned i Flensburg, trillet langs kaia og folket før vi dundret over i Danmark (som forøvrig var dagens bratteste klatring ironisk nok).

Vi har havnet i Åberaa i Danmark. Drukket årets beste sommerøl og spist på The fox and Hound. Anbefales!

Dagens rute: Itzehoe – Schenefeld – Hamdorf – Hohn – Kropp – Schuby – Flensburg – Åbenraa (14,3mil)

Campingkombo

Nei, vi har ikke tatt tog, men i dag har vi altså krysset jernbanelinja 17 ganger. Like nervøse for at togene plutselig skal dukke opp helt lydløst og kjøre over oss ved hver kryssing. Uglenakker og hamsterpuls. Kryssing av jernbane er alltid litt ekkelt.

Da er ferge bedre! To ferger i dag, en over elven Weser og ei litt større ei over Elbe.

På ferga stilte vi syklene våre ved siden av et par touringsykler som var pakket som de fleste touringsykler er.. og man kan kanskje se hvor forskjellig vi tenker.

Vi syns selvfølgelig våre sykler ser litt kvassere ut 😉

vi så også et par merkelige kombinasjoner på campingkonseptet..

Vi lo godt og lenge av disse doningene og milene forsvant under hjulene våre. Dagen raste formelig forbi og plutselig var vi framme.. ikke så alt for mye å se på langs veien, men hus i en litt annen byggestil og med flere farger har vært litt stas!

Dagens rute: Hatterwüsting – Hunterbrück – Brake – Ferge! – Beverstedt – Oberndorf – Wischhafen – Ferge2! – Borsfleth – Itzehoe (17mil)

Vi gikk for de største isene de hadde i dag.. Menneh, Ola måtte trø til for å få spist opp galskapen.

Vi er ved godt mot og har nå lagt beina på lading.

Superhyggelig at så mange følger oss! 

Mais

..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..

TYSKLAND!!

..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..maisåker..

17,3 mil.. og mesteparten av dem mellom store, store åkere med mais. Utsikt? Tidvis et glimt, resten så ut som dette.

Vi kom også over landbaserte oljepumper mellom alle gårdene. Ikke forventet, og vi ble så opptatt med å lure på hvordan det kunne ha seg at det var olje der at vi glemte å ta bilder..

Dagen ellers..God asfalt, krum nakke. Tempo! Vi stoppet for å spise schnitzel og det var omtrent det..eh..og is! 27 grader og en god del vind.

Svære hus, svære gårder. Ingen av oss trodde husene skulle være så store i denne delen av Tyskland, men de er altså gigantiske. 

Nå er vi på et hotell for pensjonister og kelneren forsøkte seg på å si at mørk øl var for menn og lys øl for damer…

Vi glisa litt og så bestilte jeg den mørkeste øl’n de hadde..makan!

Kelnern bittelitt paff og paffere skulle han bli da vi bokstavelig talt slukte all mat han satte på bordet og avsluttet med mer is!

og kjenner vi etter.. så er ingen av oss mette enda og vi gleder oss til frokost.

I dag runda vi 200 mil. -kryss i taket-

Dagens rute: Borne – Ootmarsum – Neuenhaus – Twist – Meppen – Werlte – Garrel – Hatterwüsting

Schnellfietzpad

Stille og rolig kveld i går. Ingen appelsindanser eller togaer, kun smugdrikking av øl på cella.

Stille og rolig frokost og da vi kikket ut var det overskyet. Vi er kanskje et av få par i Nederland akkurat nå som blir begeistret over alminnelige grå dager. Litt som polarhunder løper raskere i kulda, sykler vi raskere så lenge det ikke regner og blåser sideveis.

Ny dag med geniale sykkelveier. Vi syklet gjennom Nijmegen by som akkurat denne helga driver på med marsjen sin. Mye folkeliv, men vi så ingen på marsj. 

I stedet kom vi inn på en fire meter brei “sykkel autobahn” med helt nydelig, motstandsløs asfalt som gikk helt til Arnhem og forbi. Vi la oss i tempotog og spiste kilometer raskt! Fordel-det går unna! Ulempe- man ser ikke så mye annet enn hverandres bakhjul.

Etter 13mil fant vi B&B for kvelden, på høyde med Amsterdam. Fruen i huset her snakker ikke noen av språkene vi kan, men bare hun snakker langsomt nok så skjønner vi henne overraskende godt. 

Vi bor i en egen, stilig del av gården dems i et ganske stort loftsrom og tok syklene fatt for å komme oss til middag. I Nederland MÅ man spise på pannekakehus, og vi fant et med så alt for mye godt..

vi endte opp med å trille hjem i dobbel forstand..

2km sykling langs gårder som ser ut til å ha fokus på  hester i alle størrelser. Flott skue å se dem løpende og lekende rundt på jorder langs veien.

Avsluttet dagen med at det var ett eller annet som fanget blikket til venstre.. og opp fra skogholtet steg en BALLONG!

13ende dag på sykkel, ca 184mil totalt nå..og det er altså ikke én dag som er lik en annen! Det er så stilig!

Dagens rute: Boxmeer – Gennep – Nijmegen – Arnhem – Zutphen – Lochem – Delden

The Storyteller

I går havnet vi nord i Belgia hos et eldre ektepar som hadde renovert en gammel mursteinsgård i moderne stil. Midt i gården var det et kvadratisk gårdsrom inspirert av Hellas og hadde verten kunne møtt oss iført sandaler, toga og Laurbærkrans så hadde han nok gjort det.

4 hunder, en katt og to hester og flere gjess.. rosebusker og buer..  men det var altså verten som stjal vår oppmerksomhet. Han var pensjonert lærer, men hadde de siste årene vært storyteller, improv eventyrforteller.. og det hørtes jo veldig uskyldig ut. Helt til han fortalte at forrige oppdrag var å sitte i en stor gondolheis der de hadde satt inn to stoler.. og der satt han og én passasjer på tur opp/ned med heisen mens han fortalte “adult naughty stories”…

Helt fantastisk kul person! Fritenkende, oppdatert og rett og slett bare drivende artig kar! Kona var av samme slag og sammen utgjorde de en dynamittduo med energi og latter. De kjørte og hentet oss på restaurant og dekket opp et fantastisk hyggelig frokostbord.

Vi rakk å snakke belgisk politikk, boligpriser, få en demonstrasjon av appelsindansen i Binche, hvordan de hadde pusset opp og hvorfor de hadde startet med B&B. Et fellestrekk hos alle.. De føler at verden kommer til dem og har hatt ønske om en endring i livet. 

Dette var forresten interiørbiten vi la ordentlig merke til..(det ligger en bjelle i stolen).

 Hvis gårsdagen var et aldri så lite mareritt rent tråkk- og værmessig så har dagen i dag vært verdens flotteste drøm. Nordre del av Belgia var helt supert og da vi krysset over til Nederland forvandlet alt seg til et sykkelmessig paradis med nyyyydelig skilting og smarte sykkelveier. Alle biler tar hensyn, resten sykler.

Det koseligste vi har lagt merke til i dag er at det er så mange eldre ektepar som sykler sammen på elsykler. De er ute på tur sammen og i stedet for å ta bilen triller de rundt og snakker sammen uten å bli alt for svett. Det ser ut som de koser seg glugg ihjel og smiler til oss når vi toger forbi. 

Vi har kunnet holde passelig høy hastighet og er nå cirka på høyde med Dortmund i Tyskland.

Gårsdagens rute: Avesnes –  Maubeuge – Binche- Villers la ville – Orp- Runkelen-Nieuwerkerken

Dagens rute: Nieuwerkerken – Beringen – Peer – Budel – Someren – Deurne – Boxmeer

Vi har landet i Boxmeer og..trommevirvel..i et nytt kloster!

Vi bor på celle 16..Og har kjøpt med oss øl fra den lokale goodiesjappa!

Alt så mye mer vel enn i går!

Vi LIKER Nerderland!

Fyttegrisen..

Starten på dagen, nok en gang fantastisk.

Vertskapet hadde laget alt på frokostbordet fra bunn. Hjemmelaget yoghurt, smør, syltetøy (5 slag), Brioche, Brød, karamellkake, krydderkake og jommen hadde de ikke høner som serverte egg til frokostbordet også. Alt av ferdigheter innen matlaging var nedarvet fra bestemor og der vi satt i kjøkkenet dems var det altså en så avslappet atmosfære at man fikk veldig lyst til å bare bli det.

Jeg spurte rett og slett om de trengte en eselpasser på heltid. Det trengte ikke, men vi fikk hilse på en 10mnd gammel eselgutt før vi dro. Han var litt mulefunken stakar for han pleide å stå opp mye senere..men fin var han!

Vi pakket, ble lastet oppmed karameller og fikk et rent lite avskjedsparty. Alle gjestene kom ut og stod og vinket da vi trillet ut av gården. Litt lettere rødming fra vår side.

2mil senere krysset vi grensen mellom Frankrike og Belgia… på ni dager har vi altså syklet fra så sørvest i Frankrike som man kommer og omtrent så langt nord som man kommer. En high-five og en karamell for å feire!

Hurraropene varte i nøyaktig én meter.

SørBelgia suger. Veiene suger. Brosteinen suger. Folkene er kjipe(de ER faktisk kjipe). Byene er skitne og dårlig vedlikeholdt. Ingen ser ut til å bey seg en døyt. Det skyllet svære bølger med hagl over oss og når det ikke haglet så regnet det bøtter med vann. Vi søkte ly inne hos en baker, men ikke lenge etter at vi hadde satt i gang igjen…så kom nye svarte skyer og sidevind som truet med å blåse oss av veien. Fyttegrisen.. det er ingen bedre måte å si det på.

De 16,3 milene vi havnet på i dag var bomturer, endeløs betongplatevei fra 2.verdenskrig, elendige brosteinsgater, sykling i rennestein og sure, sure mennesker.

Interessant nok..jo lenger nord vi kom, jo hyggeligere ble det. Bedre vei. Belgisk vaffel..

Hyggeligere mennesker. Mer solskinn. Mer omsorg for omgivelsene sine.. og da vi ankom kveldens b&b ble vi møtt av et originalt og kult par som fortjener en omtale i morgen. 

I dag har vi fått juling.. nå må to trøtte, forslagne kropper hvile..

Nattinatta

Til skinnet

Åh, hallo..

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan vi skal beskrive denne dagen. 

Begge våknet uthvilt i klosteret og tenkte at det sikkert ble en stadard fransk frokost med baguett og syltetøy. FEIL..

Det var dekket til felles frokost ved siden av kjøkkenet, og var middagen i gård god, så var frokosten formidabel. Vi satt tilbords med fem andre gjester og snakket om løst og fast. Kanskje litt ekstra om den kule festen som vertinnen hadde på gang. Hun var blitt spurt om å holde middelalderfest og NÅ hadde hun trådt til. Ute i hagen ble det satt opp telt og det virket som om hun gledet seg stort til arrangementet. Merkelig hvordan det å få vite litt mer om stedet du bor på gjør deg mer engasjert.. 5km inn i distansen i dag..

-Ola?

-Ja?

-Jeg håper festen hennes blir skikkelug bra!

-Jeg også!

Etter gårsdagens boblebad og magiske atmosfære hadde vi en helt fantastisk start på dagen. 6mil gikk unna med friske og raske bein… men så..

Fargene var vakre, men skyene ble stadig mørkere..og mørkere..

og plutselig syklet vi i fossefall…det blåste opp fra siden og det ble iskaldt.. Vann ovenfra, nedenfra, sideveis, bakfra, forfra og sideveis igjen.. Det var så mye vann at veien ble til ei elv og i elva syklet vi, litt sånn sjokka over kontrastene.

På med regntøy, topp og bunn. Ekstra trøye. Ekstra buff. Fortsatt så kaldt at musklene stivnet på minutter når vi stoppet opp..

Men stoppe må man. Under et tre tok Ola oss til side for en kartsjekk. 

Jeg vandret rundt med kamera og over gjerdet fikk vi se noe som gjorde oss veldig klar over hvor vi var i verden.

Nord i Normandie. Stedet der hvor så alt for mange mistet livet så totalt nyttesløst i skyttergraver og på slagmarken. Hver åker bortover bakkene hadde egne gravsteder for ulike nasjonaliteter og minnesmerker til ære for de falne..

100år siden.. og menneskeheten har enda ikke forstått hvor nytteløst det er å ta livet av hverandre..vi har om mulig bare blitt mer utspekulert.

Etter å ha passert slikt en halv dag var stemningen litt deretter. Søkkvåte til beinet og med en distinkt følelse av avmakt.. Vi forsøkte derfor å løfte stemningen litt med å kommentere hvordan arkitekturen har forandret seg langs ruten vår. 6mil sør for der vi er nå gikk det et markant skille og nesten alle bygg er nå i rød murstein.. Det hjalp litt å snakke om slikt, helt til vår nye kart-app (Via Michelin) sendte oss ut på en asfaltvei som ble til grusvei.. som ble til doble traktorspor..som ble til doble traktorspor med gjødsel..

ok.. dette bildet yter ikke gjødselen rettferdighet.. vi hadde gjørme og skit til tenna..

Hva bedre da enn å finne selvvask for bil..For så å høytrykkspyle både sykler og hverandre. Eieren av høytrykkspyleren fikk seg en god latter da vi vekselsvis stod med baken til hverandre og ble spylt..

Rent ish..og 2 mil unna fant vi en B&B med esler som hobby. Her har vi sittet tilbords med vertskapet og fire andre gjester og fått servert hjemmelaget løvetannvin, rabarbrapai og gårdens egne brød.

Vi kaller det luksus!

(16,6 mil og vi er så nære grensa til Belgia at vi nesten kan lukte Belgisk vaffel helt hit)